…“Det er en stor glede å få anledning til med disse ord å åpne dugnaden for bilder fra Lardal. Måtte den komme alle fra så vel fjern som nær tilgode, og bli en berikelse for både bygdas befolkning og andre med interesse for dette vakre partiet av Lågendalen. Fotografier av mange slag vil komme inn og fortelle om både nåtid og fortid. Folk vil dele opplevelser og fakta om steder og hendelser, og på den måten komme nærmere både hverandre og deler av kommunen de kanskje ikke kjenner så godt fra før. Denne snoren er laget av hulderhår, og om saksen er skarp nok erklærer jeg herved fotodugnaden for åpnet!”….

Nei, jeg er hverken konge, statsråd, eller i en annen kategori som har pompøse taleskrivere til å hjelpe seg. Derimot har jeg lyst til å se flere bidrag i sonen Lardal, og ønsker alle velkommen til å bidra med fotografier fra kommunen! Historiske bilder og private ferieminner er like velkomne som kreative foto og ferske bilder.

Når du laster opp bilder her vil du kanskje ikke finne et album som passer. I så tilfelle kan du opprette et nytt album, men de skal for oversiktens skyld være generelle ;-) Mao. er det flott med et album som f.eks. heter “Bærplukking i Lardal”, men ikke et om kun blåbær i Svartangentraktene ;-) Personlige album passer heller ikke her.

Velkommen til Lardal – både på nett og fysisk!

Ordføreren delte ut gratis drikkebonger til politistudentene, han vil ikke si
hvem som betalte de..Larvik kommune er det ikke uttaler han..

Hvem er det da?
Det har vi vel rett til å vite?

Hva er det egentlig dere driver med i ØP? Lager en artikkel om at ordføreren dekker underskuddet av egen lomme, og ber folk diskutere det. Så skriver folk masse kommentarer. Og nå er alle kommentarene BORTE? Enda jeg ser at redaktør Per Marvin Tennum har skrevet en kommentar. Men hva han har skrevet aner jeg ikke, for når jeg går inn på tråden, så er alle kommentarene BORTE. Også Tennums kommentar. Bare artikkelen står der. Hva er da vitsen for Tennum å kommentere, når det ikke er mulig å lese hva han har skrevet.
Vi har vært borti dette før, med en tråd om Siv Jensen i Sjøparken. Der ble alle kommentarene slettet, og bare artikkelen sto igjen.
I tråden om ordføreren så ikke jeg noen utilbørlige kommentarer som skulle rettferdiggjøre at kommentarene ble sensurert bort, -så ØP; -hva i all verden er det dere driver med?

Hvalgapet er det fjellet som ligger mellom Tagtvedt (Thor Heyerdahls gate) og Byskogen (Frostvedtveien). Jeg vil tro at svært få har hørt om fjellet og det kommer av den enkle grunn at en kamerat og jeg døpte fjellet til nettopp Hvalgapet. Vi er derimot litt usikre på om det er andre som har kalt fjellet for Hvalgapet før oss. Mener å ha hørt rykter om det. Noen som vet noe om dette?
Uansett, fjellet heter Hvalgapet pga dens form. Ser ikke direkte ut som et gap, men når man står rett foran det og ser opp, så får man inntrykk av et gap. Minnes det var minst 10 meter loddrett opp! Her lekte jeg mye som liten og jeg husker godt at vi hilste på en konge hver gang vi gikk forbi “gapet”. Vært endel episoder opp igjennom der oppe, men mest av alt husker jeg da flere var med og vi tente på noe kvist kvass i en fjellsprekk. Flammene må ha stått 2 – 3 meter til værs! Ingen fare for at omkringliggende områder skulle ta fyr, da det var fjell flere meter i diameter rundt fjellsprekken. Barnestreker kan man sette dette under! Det skal nevnes at det ikke var jeg som tente på. Husker ikke alt, men mener bestemt at jeg var svært skeptisk til å gjøre opp ild. Husker også godt en kamerat som utfordret skjebnen ved å klatre ut på en hylle oppe på toppen av Hvalgapet. Som nevnt tidligere så minnes jeg en høyde på minst 10 meter og utpå tuppen var det en mindre fjellhylle som en kamerat stadig gikk utpå. Om vinteren husker jeg at vedkommende hoppet fra hylla og ned på platået vi gikk for å komme opp til toppen. Må ha vært rundt 3 – 4 meter høyt! Det var masse snø, men dog. Hvalgapet ble også brukt til å nyte den fortreffelige utsikten som er å se fra toppen. En fantastisk utsikt så langt øye kan se. Nå kan det være at skogen foran har vokst seg høy nok til å stenge for utsikten, men det skal jeg ikke uttale meg for sikkert om før jeg har tatt turen opp dit nå i voksen alder. Spennende å se hvordan skogen, ja, naturen i det hele tatt, har forandret seg! Dette er jo ikke en fjelltopp som folk flest vil benytte seg av, men mente det var riktig å ta med fjelltoppen da den var viktig for meg når jeg var mindre og fordi den tross alt hadde (har kanskje fremdeles?) en storslagen utsikt! Jeg har ingen tall på hvor mange meter over havet Hvalgapet ligger, men siden jeg var en av de beste på skolen i sannsynlighetsregning, så skriver jeg rundt 70 meter!

Les artikkelen med denne overskrifta Les den nøye og se hva politikerne fra alle partier er blitt enige om. Synes du ikke at det er rart at det er svikt i kjernekraftverk i Sverige som skal gi skyhøye priser i Norge? Synes du ikke at det er rart at det ikke er sperre for hvor langt kraftmagasina kan tappes ned om sommeren? Synes du ikke at det er rart at det blir stadig flere laaange undersjøiske kabler til landa rundt Nordsjøen, og at det fører til høyere strømpris? Hvorfor kan ikke vi få billig strøm her som den produseres? Hvorfor skal staten og kommunene få større inntekter mens du må betale høy strømregning? Synes du ikke at det er rart at du skal betale høyere nettleie for at oljeinstallasjonene i Nordsjøen skal bli elektrifiserte?

Vi har alle noe å sutre over!! MEN når jeg ser slikt som NICK her og hva han har fått til, med jern vilje, nettopp på tross av INGEN ARMER INGEN BEN…ja da..vi har alle vondt her og der..MEN vips, nå glemte jeg alt med øresus,vondt i ryggen og noe til…SE selv..la deg Inspirere, det er lov, og helt gratis..Vil du se mer av NICK..let opp på youtube.com søk på Headingen her bare.

Anmeldt av Caterina Cattaneo

Lajla Rolstad skrev sin hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers «Dracula». Jeg hadde dessuten gleden av å se henne som meget inntagende og vakker Draculas brud under litteraturfestivalen på Lillehammer, hvor hun sammen med Lars Mytting ledet en meget minneverdig vampyrkveld. Så jeg hadde høye forventninger til hennes debutroman «Nekronauten» som kom ut høsten 2009.

«Nekronauten» handler om en lege, Janss, som en sen kveld får besøk av Celeste, datter av grosserer Grock. Hun er bekymret for sin far, som den siste tiden har oppført seg merkelig. Og voldelig. Nesten som en sinnsyk. Janss, som har vært svak for Celeste siden hun var ung, lover å komme allerede samme kveld. Da han entrer Grocks hus, finner han grossereren i biblioteket, med et svart og sykt blikk, der han har revet i stykker bøkene i sitt rikholdige bibliotek.

Ett døgn senere blir han funnet ille tilredt og dø. Det spesielle er at obduksjonen viser at Grock har vært død i en uke, samtidig som flere – blant dem den samme Janss – visserlig både har sett og snakket med ham i tidsperioden hans forråtnede kropp med all tydelighet har vært stein død.

Boken blir markedsført som en gotisk grøsser, og i mangel av flere begreper innen litteraturen, er jeg enig. Om sjangerbegrepene ikke var så stramme, kunne man også kalt romanen en krim med fantastiske innslag.

For å ikke ødelegge spenningen for nye lesere, så jeg skal nøye meg med å si at boken er full av cliffhangers, overraskelser og bratte turning points. Og jeg kan love dere: Ingenting er slik du tror, ikke engang i din villeste fantasi. Og slutten er et totalt og overveldende bakholdsangrep. Alt dette, kombinert med det sublime språket, beskrivelser av attenhundretallets moter(?) og oppfinnelser, gjør dette til en roman jeg neppe glemmer med det første. Lajla Rolstad har en stemme som definitivt har kilt seg inn i min bevissthet. Dette er en debut av klasse. Les den. Den er verdt det.

Om forfatteren:

Lajla Rolstad er født i 11.11. 1978 og er oppvokst på Lillehammer. De siste årene har hun vært bosatt i Larvik. Hun er filosof, forfatter og litteraturviter og har studert filosofi i Essex. Hun har også gått på univeristetet i Oslo, hvor hun blant annet skrev hovedoppgave i litteraturvitenskap om Bram Stokers Dracula.

Anmeldt av forfatter Caterina Cattaneo

Disse tre bildene er valgt ut til finalen i augustkonkurransen!

- Betine fisket ål
Foto: Line Michalsen
- Fiskefadese
Foto: Hans-Dieter Fleger
- Horngjel
Foto: Kjetil Havn

Nå er det opp til dere å avgjøre hvilket bilde som går av med seieren! Gi tre poeng til favoritten din, to til neste og ett til det siste av bildene. Stemmer avgis som kommentarer under dette innlegget, og avstemmingen er åpen til og med midnatt 9. september.

Lykke til alle tre finalister!

Angående Individuell plan i psykiatri: Hvorfor blir ikke pasienten, pårørende, eller andre som står personen nær, automatisk orientert om rettigheten når det gjelder denne ordningen?
Et viktig verktøy når det gjelder å behandle psykisk lidelse, er å opprette en individuell plan. Planen skal bidra til å klargjøre ansvarsforhold og samordne tiltak og tjenester. Således skal planen blant annet angi hva slags behandling pasienten kan forvente å få, hvem som skal gi den og til hvilken tid.
Individuell plan kan være sammensatt av flere delplaner som ivaretar de behovene en pasient har. For eksempel kan behandlingsplan og opplæringsplan inngå i den individuelle planen.
Formålet med individuell plan er å bidra til at den enkelte får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Formålet skal sikres gjennom brukermedvirkning, styrking av samarbeid mellom helsetjenestene, økt grad av koordinering og tydelig ansvarsfordeling.
Individuell plan skal være en overordnet plan. Den skal samordnes med eventuelle andre planer som foreligger, og må ses i sammenheng med bl.a. planer om opplæring og planer i NAV. Dette skal igjen bidra til forutsigbarhet og økt trygghet for den enkelte.
Det er kartlegging av brukerens egne mål og behov – sammen med faglige vurderinger – som skal legge grunnlaget for utformingen av planen.
Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, og alle som er omfattet av psykisk helsevernloven har rett til slik plan. For personer som er under tvungent psykisk helsevern skal det utarbeides individuell plan uavhengig av om pasienten gir sitt samtykke til dette.
Tjenesteapparatet har plikt til å sørge for å utvikle individuelle planer. Kommunene og helseforetakene har begge ansvar for at individuell plan foreligger. Den del av tjenesteapparatet som brukeren henvender seg til, har ansvar for å informere om rettigheten, tilby og eventuelt å påbegynne arbeidet med planen. Det videre planarbeidet og gjennomføring av tiltakene må skje i et samarbeid mellom alle aktuelle instanser. Det er uansett ønskelig med en forankring i kommunen.
Men hvorfor blir ikke pasienten, pårørende, eller andre som står personen nær automatisk orientert om rettigheten når det gjelder denne ordningen? Vi er kjent med at det ikke allment blir fortalt om denne ordningen derfor finner vi grunn til å publisere dette for det brede publikum?

Oljeindustriens Landsforening kunne i går presenterte en ny rapport fra Det Norske Veritas, som har hatt i oppdrag å se på forskjellen mellom oljeregelverkene i USA og Norge. Ikke uventet er det ulike regler, men det er ingen grunn til å tro at storulykker ikke kan skje på norsk sokkel.

De siste årene inneholder klare eksempler på alvorlige ulykker og nesten ulykker på norsk sokkel, hendelser som oljelobbyen tydelig har prøvd å neglisjere. Gassutblåsningen på Snorre A i 2004 er en av de mest alvorlige vekkelsene på at strenge regelverk ikke er nok for å unngå ulykker. Dersom ikke det gjenværende personell på plattformen hadde klart å stoppe utblåsningen kunne flere liv gått tapt og olje- og gass ville lekket ut fra resorvaret.

I oljelobbyen sitt presse på å få bore lengre nord og i mer sårbare havområder, kommer spørsmålet om hvor stor risiko vi skal ta for å få opp de siste dråper. Er det verdt å starte olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som tydelig utpeker seg som et av våre mest sårbare og verdifulle havområder. Her står oljeindustrien overfor helt andre utfordringer enn andre steder. Kystnær virksomhet, store og sårbare naturverdier og mangelfull beredskap er noen av disse. Det er ingen tvil om at dersom noen av ulykkene vi har hatt på norsk sokkel hadde skjedd lengre nord så ville det fått langt alvorligere konsekvenser.

Sto opp te morran, og slo på PC’n. Tregt OS som vanlig. Trur den er full av BUGS osså. KMA altså. Blir littegranne PISST på den dritten.
Nei, På tide å dra på jobben. GPS’en i SUV’en er påslått så BLUETOOTHEN er koblet til MOBBEN. Viktig å være HANDSFREE så ikke SNUTEN gir meg bot. Skal en tur utaskjærs sørrø på jobb. Da trenger jeg å laste opp ATV’en på hengeren. Få på arbeidsbukse og trå til. Reine SÆGGEBUKSA det herre. OMG altså. Læregutten har LOGGA på NOTES og satt koordinatene riktig. Litt av en NERD han karen der. OMFG. Han har ny SPA KÆBE sørrø. Sikkert ikke bare bare for DUDEN det. Hei dø. BRB. Jeg må bare lese noen SMS’er før vi drar, men vi må dra ASAP. BTW, Syns det herre været SUGER for ti’a altså. Kaldt som søren ATM. Liker bedre sommeren jeg. bedre humør da lissom LOL.
Der komm’ærn. GTG folkens. Vi får CHATTE mer en annen gang.
BB – ELNS Æ’kke det FETT ’a?….

Eller for oss gamlisær:

OS= Operativsystem.
KMA= Kiss my ass
PISST= Forbanna
GPS= Global positioning system
SUV=Sport Utility Vehicle
BLUETOOTH= Blåtann for mobiltlf. (tråløs)
SNUTEN= Politi
SÆGGEBUKSE= Sirævva bukse
OMG= Oh my god
LOGGA= Påkobla
NOTES (her på arbe) timeliste
NERD= Datakyndig
OMFG= Oh my fucking god
SPA KÆBE= Fin dame
DUDEN= Fyr / kar..
BRB= Be right back
SUGER= Motbydelig / ekkelt
ATM= At the moment
GTG= Got too go
CHATTE= Prate
BB= Bye-bye
ELNS= Eller noe sånt.
FETT= Bra.

Syns det er DRITKULT jeg med et ungdommelig språk. He-he. Bare hold tømmane og følg med.

De siste to ukene av sommerferien tilbrakte jeg i Arktis. Jeg trodde badedrakten, t-skjorta og shortsen kom til å ligge trygt, nederst i kofferten. Slik ble det ikke.
Foto: Ingrid Skjoldvær/Lee Narraway

For vel ei uke siden befant meg i canadisk Arktis. Jeg var på ekspedisjon med 77 andre ungdommer og 30 forskere i et av verdens mest hardføre, men samtidig sårbare områder: Arktis. Jeg hadde sammen med Eirik Stein-Andersen fra Hønefoss blitt valgt som mottakere av et stipend fra utenriksdepartementet og den norske ambassaden i Canada.

Jeg reiste til Arktis for å lære mer. Som miljøverner var jeg så klart veldig interessert i å få mer kunnskap om klimaendringer i polare strøk. Jeg ville selv se hvordan det er der. Og Arktis skrudde virkelig på sj/v-armen. Sett bort fra første døgn med vind, regn og sjøsyke i Ungava Bay, var værgudene virkelig med oss. En dag midt ute i Hudson Bay erklærte ekspedisjonslederne at nå var det på tide med pool-party! Gradestokken viste 20 grader (celsius) og det var ikke et vindpust i lufta. Var det slik det skulle være i Arktis?

Det var noen spennende dager og ingen dager var like. Vi gikk på lange fotturer, var på foredrag, besøkte inuittlandsbyer og kom nær både hvalross, grønnlandshval, lomvi og isbjørn. Hav-is så vi derimot ikke snurten av.

Godværet fortsatte og da vi nådde det nordligste punktet på turen, polarsirkelen var det i shorts og t-skjorte. Vi så opp på det som en gang hadde vært storslagne isbreer. De var nå redusert til nesten ingenting. Disse forandringene har skjedd nylig.

Auyuittuq Nationalpark

En dag snakket jeg med en av de voksne deltakerne på turen og vi begynte å snakke om klimaendringene som allerede forgår i Arktis. Han sa at vi ville være noen av de siste som fikk se Arktis slik det er i dag, ”for om 40 år kommer klimaendringene til å ha totalt forandret Arktis.” Jeg spurte om hvorfor han snakket om klimaproblemene som et problem som vi ikke kan gjøre noe med og han så oppgitt på meg og spurte om jeg virkelig trodde det ville være mulig. Dette tror jeg kanskje er den hendelsen som gjorde mest inntrykk på meg under hele turen. Jeg måtte samle tankene et øyeblikk før jeg sa: ”Jeg er ikke med på denne turen for at jeg om 40 år skal kunne skryte og si at jeg var en av de få siste og heldige menneskene som har fått se Arktis før området ble ødelagt av klimaendringer. Jeg er med fordi jeg om 40 år skal kunne skryte av at da jeg kom hjem fra turen, gjorde jeg alt jeg kunne for å dele det jeg hadde lært på turen om Arktis og om klima og miljø. Jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre en forskjell. Og takket være meg og tusenvis av andre så kan vi fortsatt ikke padle kajakk til nordpolen i 2050.” Å miste håpet og trua på at vi kan gjøre en forskjell tror jeg er det verste vi kan gjøre fremover.

Jeg føler meg utrolig heldig og ikke minst takknemlig som har fått denne muligheten.
Følg meg videre på bloggen der jeg vil skrive mer om turen og erfaringene jeg har tatt med meg hjem.

Det er snart siste frist for å delta i augustkonkurransen. Ved midnatt tirsdag 31.08 stenges albumet, og de tre finalistene velges. Foreløpig har bare 11 bilder meldt seg på i kampen om skryt og heder. Kom igjen med alle typer bilder som har en tilknytning til fisk, fiske eller fiskere ;-) Vinneren avgjøres som vanlig ved at alle i Origo kan gi 3 poeng til vinneren, 2 til sølvet og ett til bronsen gjennom 9 dager. Litt etter midnatt 10.09 faller dommen.

Premien denne gangen er tre spinnere og et slukskrin :-)

Denne motorsaga trang litt stell og omtanke, men startet etterhvert. Merket er Jobu og den er fra tidlig 50-tall. Jobu var kjent for å ikke alltid være samarbeidsvillig (les: startvillig). Vi sees ved Gorningens bredd i morgen søndag kl. 13.00?